Lionel’s dåp

Bilde

Da er dåpen overstått, og for en dag det ble! Vi koste oss sånn med venner og familie til stede, været var bra, maten var god, dåpskaken var så nydelig(!), og viktigst av alt (hehe), frøken M ble fornøyd med pyntingen! Tusen takk til Mamma og Andalm som stod på sammen med meg på lørdagen, og takk til svigers som passet vår aktive lille 3åring sånn at vi fikk tid til alt som måtte gjøres.

Vi hadde avtalt med alle å møtes på lekeland klokken 3 på lørdagen, så klokken halv 3 var det og hive seg i bilen (vi holdt fortsatt på å pynte), stikke innom huset, skifte, også rett på lekeland. Der var det jo totalt kaos da vi kom, mye folk, masse bråk, men heldigvis så roet det seg litt etter litt slik at det var mulig å snakke sammen der inne. Haha, jeez. Sett bort i fra det, så var det jo veldig koslig, og viktigst av alt, så koste barna seg veldig! :-)

Vi ble ikke helt ferdig med alt før vi måtte dra på lekeland, så om kvelden etter at barna var lagt, så skulle jeg og mamma en kjapp tur opp å ordne siste rest. Det første jeg ser da, er jo at disse ballong-bukettene mine som jeg hadde satt overalt, henger halvveis ned på gulvet som noen visne blomster! Altså. Jeg trodde VIRKELIG at de skulle klare å holde seg fine i under 24 timer!? Det gjorde de altså da ikke, så da var det bare å klippe dem av og tape dem til veggen i steden…. Så til dere som skal ha heliumballonger til en fest, blås de opp RETT før!

Jeg ble  s å å å å  fornøyd med dåpskaken! Altså, se på den! Den ble akkurat slik jeg ville ♥ Dette mesterverket er det altså en kollega av Jostein som har laget. Hun er hobbybaker, selv om man virkelig skulle tro at hun holdt på med dette på fulltid! Sjekk ut bildene på facebook siden hennes. «Maritas kaker» :-)

Familien min ♥

Lionel har tidenes faddersquad!

Advertisements

Gleder meg til å hilse på den nye verdensborgeren!

Bilde

For en nydelig dag det har vært i dag! Rene sommersdagen jo! Deilig. Vi tilbringte formiddagen på brannstasjonen i dag. Brannstasjonen åpnet dørene for alle, og der var både brannslukning, kuleste Bjørnis, masse brannbiler og en løype med poster som måtte besvares. Premien var en brannhjelm. Leana koste seg som bare det! Litt skummelt og sitte i brannbilen, men veldig stas tror jeg! 

Disse familiedagene er så fine! Ellers, så ser jeg at det meldes om fint vær neste helg også? Krysser virkelig alt jeg har for at det stemmer! Ingenting er jo bedre en strålendes sol på selveste dåpsdagen! Nå nærmer det seg med stormskritt. Vi får besøk allerede torsdag av familien min, og det gledes! Hadde jeg bare kunne tatt meg et glass vin nå, så hadde helgen vært perfekt. Gud som jeg gleder meg til det!


Ellers er jeg superhappy fordi godeste C fødte den fineste lille prinsessen sin i går! Så stas! Et lite sjokk da hun sendte melding om at hun var komt til verden, da hun ikke har termin før om en uke! Haha. Men gud så glad jeg ble for at alt gikk fint! Gleder meg SÅ masse til å hilse på den nye verdensborgeren, og å høre om alt ♥

Det var nok ikke vondt ment!

Bilde

God ettermiddag!

I dag satt vi rundt frokostbordet alle sammen før klokken slo 09.00, så vi har fått mye ut av dagen i dag. En finfin familiedag. Sånn sett bort i fra at hele vaskerommet måtte vaskes og skures fordi en viss Leo hadde tisset seg ut der inne…. Stakar. JAJA. Sett fra den lyse siden så trengte det vel en vask! Ellers har jeg fått sortert litt kasser med forskjellig, og as we speak ligger wii-en min ute for salg. Litt småtrist, men jeg må nok innse at vi ikke er single og frie ungdommer lenger. NÅR skal jeg ha tid til å sette meg ned å spille supermario på Wii liksom? Det vil nok aldri skje, så da er det bedre at noen andre får nytte av den. Når jeg skulle se igjennom hvilke spill jeg hadde til den, lå der en High School Musical karaoke CD, og minnene om hvorfor den aldri ble brukt kom tilbake! Hahaha.

Jeg husker at jeg tok med meg Wii’en min på besøk til J en helg (dette var den tiden vi besøkte hverandre! Raart!). Da vi kom igjen på søndagen og jeg skulle pakke den ned før jeg skulle hjem (husker ikke hvor vi hadde vært), så fant jeg ikke karaoke-mikrofonen. Vi lette over alt. Til slutt gikk vi inn til Guro, og der satt hun i senga med mikrofonen i hånden. Vi ser fort at ledningen som hørte til (ikke trådløs) ikke var der, og skjønner da at frøkna har klippet den av! Hahaha. Hun ville så gjerne ha mikrofonen å synge med og syntes ledningen bare var i veien tydeligvis. Så da var det jo bare å klippe den av! Haha. Ingen sure miner, det var nok ikke vondt ment!

Vi kom igjen fra en runde på Moa for ikke så lenge siden, og nå begynner jeg virkelig å komme på plass med tanke på pynt i forhold til dåpen til Lio. Jeg elsker å pynte, og gleder meg SÅ mye til det. I mine øyner er mat bare mat, liksom ikke sånn super nøye med det og alt det andre. Så lenge lokalet og all pyntingen blir slik jeg ønsker, så er det det som gjør meg fornøyd og ikke minst glad.

Nå er det kveldsrutiner og legging av barn ♥ Familielivet ♥

Telefon fra helse Norge

Bilde

Å være alenemor er et travelt liv. Ikke et liv for meg ass. J reiste til Oslo klokken 6 onsdags morgen, og jeg har vært alene siden da. Han kommer hjem Nå i kveld, og godt er det. Selv om han er en krøpling akkurat nå, så kan han likevel passe minstemann mens jeg legger Leana f.eks. Slik som i går måtte jeg jo stå på gulvet og bysse Lio mens jeg samtidig skulle lese og synge til Leana, fordi han var begynt å bli sulten og trøtt og ikke ville ligge alene. Hvordan Lovise har klar seg så lenge som alenemor til to er et under ass. All ære!

I går spiste jeg og Leana opp brødet til kveldsmat, men jeg var helt sikker på at vi hadde flere brød i frysen. Mens Leana skulle ta på seg pysj, skulle jeg ned i frysen å hente opp brød til dagen etter, og ser da at det er tomt for brød, selvfølgelig.. Vår lille morgenfugl står jo opp mellom 6-7 hver dag, mens minstemann har et godt sovehjerte og kan sove lenge. Vi hadde som sagt ikke brød igjen, så Leana måtte i bhg til 8 slik at hun rakk frokosten. Så det resulterte i at jeg måtte ned og hente en sovende baby og ha han over i bilstol. Ut i bilen. Litt yr, men ikke noe mye. Dropper jakke. Skulle bare kjapt inn og ut av bil/bhg. På veg bort kommer jo selvfølgelig tidenes byge. Så mamma M som droppet jakken kom hjem som en våt katt. Fint liv.

Tror ikke jeg nevnte det, men J er altså blitt en krøpling nå fordi han klarte å få skuldra ut av ledd under kampen forrige torsdag. De skulle spille bortekamp, så jeg visste at han ville komme hjem sent på kvelden. Jeg aner fred og ingen fare der jeg sitter å spiser et eple og ser på tv. Plutselig ringer telefonen. Jeg ser det er ukjent nummer, og tar den derfor ikke. Jeg hater å ta telefonen når det er ukjent nummer. Jeg venter alltid til det slutter og ringe, søker nummeret opp, og er det da noen viktige, så ringer jeg opp igjen. Uansett. Det sluttet å ringe, og da jeg skulle ta opp telefonen for å søke på nummeret, så ringte det igjen. DA fikk jeg en sykt dårlig følelse i magen fordi jeg hadde sendt melding til J, men ikke fått svar. Jeg visste jo at kampen var slutt.

Når telefonen slutter å ringe nok en gang, søker jeg det opp, og ser da at det er HELSE MIDT NORGE. Da ble jeg rimelig stressa, men ringte opp igjen, selvfølgelig. Da var det en ambulansemann som ringte å sa at J var innlagt i Volda på sykehus fordi han hadde fått skulderen ut av ledd under kampen.. Dette har han gjort et par ganger før, så jeg vet at det går bra når morfinen begynner å virke, og når de har fått satt den på plass igjen.  Så egentlig ble jeg letta for at det «bare» var det. Off.. Sykt ekkelt uansett!
♥♥♥

Og ellers krysser jeg alt jeg har for at denne herligheten skal komme i postkassen før dåpen til Lione 1.oktober. Den skal nemlig sendes fra Kina, så vi får se. HVOR nydelig blir ikke verdens fineste Leana i denne?!♥

Nå skal jeg finne et eller annet å spise til frokost, også må vi på butikken å handle. Jeg HATER å kjøre på butikken hver dag, og jeg HATER å være tom for ting. Så da er det bare en ting som gjelder, og det er å hamstre.

I skyen er vi alle vektløse

Bilde

Jeg spurte Siri her en dag om jeg er feit, og fikk et veldig overbevisende svar tilbake må jeg si. Haha. Og snakke med Siri er faktisk ganske gøy. Har dere prøvd?Uansett. I det siste har det blitt litt for mye av alt egentlig. Jeg har ikke hatt et korrigert kosthold i det hele tatt, og egentlig bare kjørt på med alt jeg måtte ha lyst på. Det har ikke plaget meg sånn i det store og det hele, men nå har jeg blitt mettet på søtsaker og kosemat for en stund. Nå er er jeg klar for å starte høsten med et sunt kosthold, og ikke sjokolade. JEG MÅ GI MEG! Er dere klar over hvor svak jeg er for sjokkis? Skremmende. Så nå skal den kuttes ut, helt. Muligens det blir litt i dåpen til Lio i form av kake, men det får bli med det.

Herregud…. I går dere.. Jeg bestemte meg for å begynne min nye og bedre hverdag med en lang tur. Jeg ammet, fikk Lio i vogna, pakket med bæresele dersom han skulle bli lei før jeg ble lei, drikke, eple, og gikk. Siden jeg også hadde bestemt meg for å blogge igjen, så måtte jeg jo dokumentere at jeg gikk på langtur i går, med et bilde. Jeg har aldri gått den løypa jeg gikk i går, så jeg viste ikke hvordan det så ut der eller noen ting. Det var rimelig bratt i starten, så jeg tok en pause etter en stund. Når jeg står der, finner jeg ut at jeg like så godt kan ta det bilde nå. Jeg ser meg kjapt rundt, finner et tre hvor telefonen min kan stå i passelig høyde, fordi jeg ville ikke ha bilde i selfie vinkel. Dette har jeg gjort hundre ganger før, så det var jo egentlig ikke noe stress sånn sett. Disse rutinene er jeg godt kjent med for å si det sånn. Jeg gjør som jeg alltid gjør. Setter telefonen i treet, trykker på knappen, springer bort til vognen og poser. Telefonen teller ned til null og jeg står tålmodig og venter. Bilde er tatt, jeg går bort, tar ned telefonen og ser på bilde. Det ser nogen lunde ok ut, så jeg bestemmer meg for å gå for det, og ikke ta flere bilder. Og godt er det.

Jeg løfter blikke og skal til å gå bort igjen til vogna, og der ser jeg ei eldre dame som så pent står der og venter på at jeg skal bli ferdig med hele den bildeprosessen min. Smiler.  O – M – G… Jeg ble flau. Dere aner ikke. Hahahah. Jeg er sikker på at jeg så ut som tidenes modneste tomat der jeg gikk bort igjen til vogna og hadde en holding som viste at dette var da helt vanlig. Ikke noe flaut. Haha. Gud hjelpe meg. Jeg måtte jo bare le for meg selv etterpå, for det ER så typisk meg å gjøre. Bildet skulle jo ut på insta uansett, og historien bak var virkelig for god til å bli gjemt bort av en sol-emoji med hashtag #deiligogværeigangigjen. Så da kunne like godt bare alt legges frem.

Hahah. Jeg rødmer enda av å skrive det her. Det var virkelig dagens. Turen ble uansett fin den, og løypa var fin. Så den turen må jeg nok prøve meg på flere ganger før vinteren kommer. Eventuelle bilder blir nok tatt i selfie stil.

Nå skal jeg hive meg rundt å rydde dette rotehuset vårt av en annen verden og høre på vestlandet med Vilde og Anna fra MGP. Fengende ass. Nei, snakkes

Velkommen til verden Lionel♥

Bilde

HEI!

Fem dager etter forrige innlegg fikk vi endelig møte vår vakre lille Lionel for første gang. Han kom nøyaktig en uke før termin, akkurat sånn som søsteren og det startet på akkurat samme måte. Det fascinerer meg veldig! Fødselen gikk som en drøm, og jeg kunne virkelig ikke vært mer fornøyd med alt sammen. Det var så fint!

Nå har lillebror i familien allerde rukket og bli 11 uker! Vi storkoser oss i en ny hverdag, for det er det virkelig. Dagene her hjemme med bare oss to, når storesøster er i bhg og pappa på jobb, er så fine og rolige. Vi nyter. Virkelig. Han har ikke holdt oss våken EN natt enda. Tenk på det! Han får et par måltider på nattestid, men sovner igjen med en gang. Vi samsover og trives godt med det. Han er verdens snilleste gutt!  Min lille ♥ Jeg synes han er blitt så stor allerde, og snart er han jo 3 mnd! Det skjer jo så vanvittig mye på utviklingsfronten den første tiden, og det gledes for hver nye ting han klarer. Eneste er at  han ikke er så gira på smokk da, så vi skal øve litt mer på det. Akkurat nå er det ikke et problem at han ikke tar smokk, men jeg vet at det vil være gull verdt når han blir eldre. Så vi får bare øve litt hver dag :-) 

Leana synes det er så gøy at den store magen til mamma endelig er borte , og at vi kan tulle å tøyse litt røffere en hva vi kunne når mamma var høygravid. Hun er meget stolt over lillebroren sin, men skjønner ikke helt hvorfor hun som er så stor og flink jente ikke kan løfte han og bære han slik som vi voksne! Ellers viser hun mye omsorg, selv om det har vært en utfordring for henne også og måtte dele mamman og pappan sin like mye med lillebror. Hver morgen når hun våkner spør hun meg alltid om lillebror er våken, og viss han sover – når han skal våkne. For hun har så lyst å stryke på og lukte på hode hans. «Lukt på hode mamma, det lukter så deilig»

Det å se på disse to gjør meg så vanvittig glad. Jeg kjenner en enorm glede som er vanskelig å beskrive. Vi er så heldige. Tenk at vi skulle være så heldige og få verdens fineste jente, og verdens fineste gutt. Friske og fine. Våre. En av hver. Jeg er evig takknemlig. Nå er familien Almenning Sandøy komplett.

«- Hva heter han?
– Han heter Lionel
– Leana og Lionel. Så utrolig fine navn. Også passet de så godt sammen.»

Dette har jeg fått høre så ofte, og jeg er helt enig ♥

Dette har skjedd siden sist

Bilde

Hvor sykt mye har virkelig ikke skjedd siden sist jeg oppdaterte her inne!? Så vanvittig mye. Jeg begynte i ny jobb, har jobbet som en gal, vi har solgt det nydelige rekkehusetvårt og hatt tidenes flytteprosess over til en tomannsbolig, vår fineste datter Leana har fylt 3 år, og nå er jeg kommet meg ut i permisjon. Snart kommer jo lillebror! Livet dere.
Alt skjedde plutselig på en gang, men gud så glad jeg er for at vi hoppet i valget om å flytte. Midt opp i det hele hadde jeg øyeblikk hvor jeg lurte på om det faktisk var det rette, så det har ikke vært bare bare. Både jeg og Jostein kunne ikke vært mer fornøyd med rekkehuset vårt på Valderøya. Det var splitter nytt, og vi var delaktige i byggeprosessen og i alle valg som skulle taes. Gå-avstand til barnehagen som Leana trives så godt i, der hun har fått mange gode venner og sitt første nettverk. Vi hadde det virkelig så fint der ute. Men så var det den pendlingen da. Vi visste jo at det ville bli pendling inn i bilde når vi kjøpte der ute, men tenkte at det skulle vi klare fint. Akkurat hvor slitsomt og akkurat hvor mye det ville stjele av familietiden vår, spesielt i en hverdag med små barn, hvor dagen avsluttes i 7-8 tiden, så var det nok ikke så ideelt likevel. Jostein som fortsatt er aktivt med på fotball, måtte i tillegg til pendling på jobb, pendle enda en gang frem og tilbake til trening flere ganger i uken. Etter nesten to år der ute innså vi at pendlerlivet ikke var et liv vi ville ha lenger, og prosessen startet. Vi hadde et mål om å komme oss på plass et nytt sted før lillebror skulle komme, og det har vi nå klart! Nå er ting endelig begynt å komme på plass her, nesten alle flytteesker er tømt, og vi føler oss  hjemme her. Alle 3. Det føles så rett. Vi gjorde det rette!

Da huset vårt var mitt i en flytteprosess med esker omtrent overalt, så reiste vi hjem og fikk feiret Leana i Naustet med familie og venner. Kjempe koselig, og bursdagsbarnet hadde tidenes dag. Fra mamma og pappa fikk hun drømmen sin oppfylt. Noe hun har ønsket seg såå lenge. Nemlig en trampo-po-line som hun så fint kaller det. Jenta vår

Mamma M første dagen i permisjon. Tenk at jeg kunne holde ut til siste arbeidsdag i denne graviditeten? Selv om det har vært travelt på mange måter, er jeg evig takknemlig. Forrige gang hadde jeg det ikke slik, og måtte sykmelde meg en stund før på grunn av plager. Sett bort i fra 3 og en halv harde måneder i starten med sykehusinnleggelse, så har de siste 6 månedene vært en drøm i forhold til forrige gang. Så takknemlig for at jeg har fått oppleve et relativt bra svangerskap jeg også. Jeg trodde liksom ikke det skulle skje meg. Jeg var så forberedt på at ting skulle bli som sist. 

Nå er det meste på plass, og jeg kan vel si at lillebror bare kan komme nå. Mamma M har til og med vært og blitt vippefin til fødsel og tiden etter. Sykt deilig og føle seg nogen lunde ok hver dag. Her snakker vi no makeup, no filter dere. Digg ass.
Nå er planen bare å nyte den siste tiden før fødsel, slappe av og forberede seg mentalt på alt som kommer til å skje i tiden fremover. Det kommer til å bli så bra! Vi gleder oss sånn ♥

Mine to

Bilde

God kveld dere. Herlighet så fort denne dagen har gått, selv om jeg føler jeg ikke har gjort noen ting fornuftig. Det eneste som stod på planen var og ordne noen nye klær til L, spesielt bukser da de fleste er begynt å bli for små. Av alt jeg kjøpte var det faktisk capsen som ble den store favoritten. Søta. For nå har hun nemlig caps sånn som mamma og pappa har! Disse to buksene fra HM var i vert fall mine favoritter! Så kjempe deilig stoff, lette og luftige! Store jenta mi ♥♥

Selv om jeg i hovedsak dro for å ordne klær til Leana, så ble det faktisk med noen basic’s til lillebror også. Da var jeg i vert fall begynt på garderoben hans! Så utrolig rart og kjøpe klær i størrelse 50! Og jada, jeg vet de vokser fort ut av 50 og at noen barn blir født for store for størrelse 50, men det blir ikke mine barn. Jeg går til jevnlig vekstkontroll med lillebror, så jeg har allerede for flere uker siden fått bekreftet at han er og blir mindre en gjennomsnittet. Leana var ganske liten da hun ble født, og av den grunn ville de følge ekstra godt opp ved dette svangerskapet for å forsikre seg om at det ikke er noe galt som gjor at L var så liten, og nå eventuelt lillebror. Alt viste seg å være i skjønneste orden og alt fungerer som det skal. Noen får små barn, noen får barn på gjennomsnittet, andre får store barn. Vi er forskjellige, og alt er like normalt. Jeg er ganske liten selv, og som legen sa, så ville det vært helt unaturlig for meg å få et barn på over 4 kg. Det ligger ikke genetisk for meg. Av den grunn så vet jeg at også lillebror blir liten og nett, og kommer derfor til å kjøpe like mye 50 som alle de andre størrelsene. Av erfaring så vet jeg jo at Leana brukte 50 en god stund, så ingen fare dere! :-) 

Ellers så skal helgen benyttes til ingenting mindre en å slappe av mest mulig. Mye jobb også neste uke, og jeg kjenner jo på kroppen at jeg snart kan kategoriseres som høygravid for å si det sånn. Det går heldigvis helt fint enda da, men gud så godt det skal bli å få kroppen sin for seg selv igjen. Nei, nå står Nachos på planen, og alenekos på mamma M. J er å spiller kamp langt borte en fredagskveld av alle ting. Klage gjør jeg ikke, jeg er jo veldig glad i å være i mitt eget selskap. Ingenting er mer befriende og avslappende en det ass. Hadde jeg kunne kost meg med et par glass hvitvin også nå, så hadde virkelig kvelden vært perfekt. Ah, viiin. Nei, nå skal jeg slutte! Hadepåbade

Dette klarer jeg

Bilde

Herregud, nå begynner det virkelig å gå opp for meg at vi snart blir 4 i denne familien! Nå er jeg liksom kommet så langt at gravid-appen forteller meg at det er på tide å ordne med utstyr som vogn og diverse til den lille. For nå kommer han jo snart! Jeez. Selv om vi er godt rustet med alt av utstyr, så kan jeg ikke skryte på meg at garderoben hans er blitt så stor enda.. Så det er vel den jeg tenker mest på nå. Han må jo ha klær liksom. Når jeg får slike åpenbaringer om hvor nært vi faktisk er termin, så kjenner jeg spenningen for en ny fødsel begynner å komme også. En fødsel er jo forferdelig vond uansett, og denne gangen vet jeg faktisk hva jeg går til. DET skremmer meg hakket mer en det føles som en trygghet.

Selv om min forige fødsel var lang, så gikk det jo fint til slutt. Jeg har ingen plager den dag i dag, og ting er akkurat som før fødsel. Men det er mye som skal skje, og bare disse sjekkene om hvor stor åpningen er sitter fortsatt inne hos meg. Så forferdelig ubehagelig og vondt. Det er liksom alle disse småtingen som man må igjennom og som skjer frem til barnet er ute som jeg husker så godt. Enda. All den forbanna smerten. Men samtidig, så vet jeg så mye bedre nå hva belønningen blir. Jeg visste jo forige gang også at belønningen ble et barn (hallo), men nå ligger det så mye mer i akkurat det en det det gjorde første gang. Nå har jeg snart en datter på 3 år, og vet så veldig godt hva tiden etter fødsel vil bringe. Jeg føler meg så alt for klar til den og jeg gleder meg virkelig. Jeg vet hvor uendelig mye lillebror allerede betyr og vil bety for oss fremover. For oss alle. Jeg vet at Leana gleder seg sånn til å bli storesøster. Til å ha noen å dele hverdagen sammen med. Alle disse godene må jeg virkelig prøve å holde meg fast til, for det er ingen hemmelighet at jeg gruer meg, men dette klarer jeg. 

Forige graviditet så brukte jeg støttestrømper hele tiden, og hadde virkelig behov for dem kjempe tidlig i graviditeten også. Denne gangen har jeg ikke kjent behovet før nå, og hadde vel slik jeg ser det nå overlevd uten å kjøpe, men hovne ben er jo ikke bra for noe, så da kan jeg like godt tre på meg disse strømpene i 3 mnd. Det er jo ikke så alt for lenge, så det skal jeg klare. Søta med strømpene. 

Over til noe litt mer fint og overfladisk! Det ble ny telefon på meg! Vi kan vel kalle det en tidlig bursdagsgave til meg selv? Det ble i alle fall iphone 6s, så nå er frøken M super glad og beskytter telefonen som om det skulle vært gull. Den hoppet rett ut av esken og inn i et deksel samt skjermbeskyttelse fremme. Så nå er den godt rustet om ikke annet. Jeg ville egentlig ha gull bak, men ingen av butikkene hadde den inne, så da ble det sølv. Fint det også da. Skakke klage! 

Nei, nå må jeg hive meg rundt igjen. Påskeferien er like rundt hjørnet, og i morgen går turen hjem til Måløy, for så å reise videre til Bulandet på lørdag. Jeg krysser alt jeg har for finere vær, for dette dritet som er i dag er lite fristene å reise i ass.. Det skal pakkes og knaskes sukkererter, så hade bra mine venner.

F my life

Bilde

Altså, går det virkelig an? I dag skjedde dette, og nå er jeg bare sur og lei!! Telefonen min som har gått i bakken sikkert 1000 ganger, klarte vel ikke mer i dag da? Skjermen knuste i alle fall da den gikk i gulvet under en samtale med kimmis. Så nå står liksom valget mellom å skifte skjerm, eller å bare kjøpe en ny telefon. Jeg har jo hatt lyst på ny telefon en god stund nå, men har liksom ikke hatt noen god grunn for å kjøpe det da ingenting har vært galt med min nåværende telefon. Den har fungert helt fint. Fram til nå. Telefonen fungerer for så vidt enda, men hallo. Jeg vil ha ny. Så vi får se hva jeg finner ut av. Jeg må gruble litt til på det der ass. Enten blir det ny skjerm eller ny telefon i løpet av dagen.

Ellers har jeg vært sjukt likte aktiv her, men det skal sies at dagene har gått i ett den siste tiden. Mye som skjer! Flytting i nytt hus er like rundt hjørnet, og termin begynner virkelig å nærme seg med stormskritt. 3 mnd igjen!! Hvor sykt er ikke det? Jeg er i vert fall klar for å bli skinnydip igjen, for akkurat nå føler jeg meg ca. sånn her: 

Nå skal jeg spise. Det gjør meg forhåpentligvis litt mer glad. Jeg elsker mat.