Dette har skjedd siden sist

Hvor sykt mye har virkelig ikke skjedd siden sist jeg oppdaterte her inne!? Så vanvittig mye. Jeg begynte i ny jobb, har jobbet som en gal, vi har solgt det nydelige rekkehusetvårt og hatt tidenes flytteprosess over til en tomannsbolig, vår fineste datter Leana har fylt 3 år, og nå er jeg kommet meg ut i permisjon. Snart kommer jo lillebror! Livet dere.
Alt skjedde plutselig på en gang, men gud så glad jeg er for at vi hoppet i valget om å flytte. Midt opp i det hele hadde jeg øyeblikk hvor jeg lurte på om det faktisk var det rette, så det har ikke vært bare bare. Både jeg og Jostein kunne ikke vært mer fornøyd med rekkehuset vårt på Valderøya. Det var splitter nytt, og vi var delaktige i byggeprosessen og i alle valg som skulle taes. Gå-avstand til barnehagen som Leana trives så godt i, der hun har fått mange gode venner og sitt første nettverk. Vi hadde det virkelig så fint der ute. Men så var det den pendlingen da. Vi visste jo at det ville bli pendling inn i bilde når vi kjøpte der ute, men tenkte at det skulle vi klare fint. Akkurat hvor slitsomt og akkurat hvor mye det ville stjele av familietiden vår, spesielt i en hverdag med små barn, hvor dagen avsluttes i 7-8 tiden, så var det nok ikke så ideelt likevel. Jostein som fortsatt er aktivt med på fotball, måtte i tillegg til pendling på jobb, pendle enda en gang frem og tilbake til trening flere ganger i uken. Etter nesten to år der ute innså vi at pendlerlivet ikke var et liv vi ville ha lenger, og prosessen startet. Vi hadde et mål om å komme oss på plass et nytt sted før lillebror skulle komme, og det har vi nå klart! Nå er ting endelig begynt å komme på plass her, nesten alle flytteesker er tømt, og vi føler oss  hjemme her. Alle 3. Det føles så rett. Vi gjorde det rette!

Da huset vårt var mitt i en flytteprosess med esker omtrent overalt, så reiste vi hjem og fikk feiret Leana i Naustet med familie og venner. Kjempe koselig, og bursdagsbarnet hadde tidenes dag. Fra mamma og pappa fikk hun drømmen sin oppfylt. Noe hun har ønsket seg såå lenge. Nemlig en trampo-po-line som hun så fint kaller det. Jenta vår

Mamma M første dagen i permisjon. Tenk at jeg kunne holde ut til siste arbeidsdag i denne graviditeten? Selv om det har vært travelt på mange måter, er jeg evig takknemlig. Forrige gang hadde jeg det ikke slik, og måtte sykmelde meg en stund før på grunn av plager. Sett bort i fra 3 og en halv harde måneder i starten med sykehusinnleggelse, så har de siste 6 månedene vært en drøm i forhold til forrige gang. Så takknemlig for at jeg har fått oppleve et relativt bra svangerskap jeg også. Jeg trodde liksom ikke det skulle skje meg. Jeg var så forberedt på at ting skulle bli som sist. 

Nå er det meste på plass, og jeg kan vel si at lillebror bare kan komme nå. Mamma M har til og med vært og blitt vippefin til fødsel og tiden etter. Sykt deilig og føle seg nogen lunde ok hver dag. Her snakker vi no makeup, no filter dere. Digg ass.
Nå er planen bare å nyte den siste tiden før fødsel, slappe av og forberede seg mentalt på alt som kommer til å skje i tiden fremover. Det kommer til å bli så bra! Vi gleder oss sånn ♥

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s