Jeg hadde vært ødelagt

Rekner med det er flere som har fått med seg den tragiske ulykken på Gran Canaria. Den lille jenta på 1 år falt fra balkongen i 4. etasje, og landet to og en halv etasje lenger ned, på en utstikker som skulle gi skygge til de nederste terassene. Jenta døde på sykehuset dagen etter. Det der er virkelig alle foreldres største mareritt!! Jeg kan ikke forestille meg hvordan foreldrene til denne jenta må ha det nå! Jeg hadde vært ødelagt!! Hvordan kommer man seg etter noe sånt? Jeg vet ærligtalt ikke om jeg hadde klart og fungere om dette hadde hent oss. Jeg får frysninger av tanken, jeg blir kvalm! Det spekuleres mye om hvordan det hele skjedde, men de fleste tror at den lille jenta har klatret opp på bordet, og falt over kanten på den måten. Det er så fort gjort med de små, de er overalt, og snur man seg vekk i noen få sekunder, så kan det være gjort. Jeg nevnte jo at vi kanskje skulle ha oss en tur i påska, jeg nevnte varmere land, en liten sydentur. Blir det til at vi reiser til syden i nærmeste fremtid, så skal i vert fall alt som står vedsiden av rekkverket flyttes helt inn til veggen, og Leana skal ha pass 24/7. Jeg er nok en liten hønemor fra før, men man blir nok enda mer påpasselig når man leser slike tragiske hendelser som dette. Stakkars. Jeg synes virkelig så synd på hele familien, og jeg håper virkelig at de får den hjelpen de trenger og at de klarer seg. Saken kan dere lese HER.

Jeg husker før vi fikk barn, så kunne jeg lese slike ting som det her og selvfølgelig syns det var tragisk, men bare for noen sekunder, også var det å scrolle seg nedover for å lese andre ting. Det er jo egentlig helt forferdelig å tenke på at jeg gav slike saker så liten omtanke. Det var bare i det jeg leste det, og en liten stund etterpå. Men det er så vanskelig å forstå når man ikke har barn selv. Man klarer ikke å sette seg inn i det på samme måte. Det klarte i vert fall ikke jeg. Den dag i dag, med Leana i livene våres, så er dette noe av det verste jeg kan lese. Tankene begynner å komme, tenk om dette hendte oss. Jeg blir fysisk dårlig, og må faktisk til tider avbryte lesingen fordi det blir for sterkt og lese. Dette gjelder egentlig generelt saker hvor det handler om barn. Man vet virkelig ikke hvordan kjærligheten til sitt eget barn er, før man har opplevd det selv. Det finnes ingenting sterkere.

_DSC6648_2

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s